Norska lånord från engelskan

bry, som i jeg (det) bryr meg ikke / jeg (det) kunne ikke bry meg mindre (I don’t care / I couldn’t care less)
norsk: (det er det) samme for meg, jeg gir blaffen i det o.a.

Når vi snakker om lånord, tenker vi gjerne på hele gloser fra andre språk, som truck og fan. Her er både form (uttale, skriftbilde) og innhold importert i nyere tid. grønnsaker:) dyrke, få til å gro/vokse, (om skjegg også:) anlegge, få seg
(merk: norsk gro er tradisjonelt ikke transitivt: noe gror, men man gror ikke noe)

ha noe gående for seg (have something going for oneself) (f.eks.

han hadde lite/mye gående for seg, hun hadde ingenting gående for seg)
norsk: ha mye å fare med / by på, være noe tess, være oppegående

ha suksess (have success)
norsk: lykkes, ha framgang, gjøre lykke

hate på (hate on)
norsk: rakke ned på, oppføre seg hatefullt mot; også: mislike, ytre seg kritisk om (jf.

gjengivelse, utførelse
norsk: i (nøyaktig) samsvar med, nøye tilpasset, (noen ganger:) tro(fast) mot (f.eks. Vi har heile tida også teke opp mange latinsk-greske lånord, særleg gjennom vitskapleg fagspråk.

Ein eigen type lånord er omsetjingslåna, det vil seie at eit ord frå eit framandt språk ikkje blir lånt direkte, men blir omsett. frekvenslån)
norsk: sammensetning, oppskrift (om ingredienser)

frostbitt (frostbite)
norsk: (brukt om mennesker og dyr:) forfrysning, frostskade, (nynorsk også:) skamfrysing
Ordet ble riktignok brukt sporadisk slik før i tida også, noen ganger poetisk, og ble dessuten i enkelte dialekter brukt om frostskade på planter (frostbit, frostbet).

de neste årene/åra

over (over) i f.eks. jeg er ikke over ham:
norsk: jeg er ikke ferdig med ham, jeg har ikke kommet over ham

over (over) i konfliktsammenheng:
norsk: om (krangel om, konflikt om, å slåss om)

over (over) om preferanse, som i foretrekke/velge A framfor B:
norsk: framfor, i stedet for, heller enn

overse (to oversee)
norsk: se til, overvåke, føre tilsyn med, ha oppsyn med, passe på, våke over

resept (recipe eller svensk recept) om mat:
norsk: oppskrift

skam! (shame!)
norsk: synd!, det er en skam

spotte (to spot)
norsk: se, få øye på, oppdage, dra kjensel på

seriøst! (seriously!)
norsk: alvorlig/ærlig/oppriktig talt; virkelig?

også at noe går opp for en

reise glasset (raise one’s glass)
norsk: skåle (for), heve glasset

resonnerehos/med en (resonate with someone)
norsk: vinne/finne gjenklang i/hos en; treffe en; vekke noe (samklang, gjenkjennelse, svar) i en; jf.

På lista nedenfor står kjente norske ord oppført med en nyere betydning/bruksmåte hentet fra engelsk. a hater: «en hater» /en heiter/: en som misliker, hater, rakker ned på noe/noen)

hoppe til konklusjoner (jump to conclusions)
norsk: trekke forhastede slutninger, være for snar til å dømme

hva skjer med at (what’s up with …)
norsk: hvorfor

hvem er (den og den) til å …? (who am I to, who are you to …?)
norsk: med hvilken rett (gjør den og den det og det), hvordan kan (den og den …)

i person (in person)
norsk: selv, sjøl, personlig, i egen person; (om oppmøte:) fysisk

i prosess av, i prosess med (in process of), f.eks.

tilbake i 1968: i 1968

trenge å (need to)
norsk: må, er nødt til
i konstaterende setninger, f.eks.: jeg trenger å gjøre det: jeg er nødt til å gjøre det
På norsk bruker vi tradisjonelt trenge i nektende setninger som du trenger ikke å gjøre det.

er det sant?; det er sant!

suge(suck), som i it sucks:
norsk: det er dårlig o.l., det er noe dritt; det er ræva, pyton osv.; det stinker (= eldre betydningslån), det er kjipt (= eldre importord), det duger ikke / holder ikke mål

tvist (twist)
norsk: vri, variasjon, tolkning; uventet vending (f.eks.

Eit nyare døme er bjørnemarknad (marknad med fallande konjunkturar), som er eit omsetjingslån av det engelske bear market.

Nokre språk har forholdsvis få lånord, ofte fordi ein har vilja erstatte dei med heimlege og ofte nylaga ord. Et mulig eksempel på indirekte påvirkning er talentfull ‘dyktig, begavet, evnerik’ (jf.

seems to be)
norsk: det virker som om, det virker slik eller slik, det ser ut til, det er visst

voks opp! (grow up!)
norsk: bli voksen!
(To grow up er riktignok å vokse opp, men i oppfordringen ovenfor viser vi altså til resultatet: å være voksen.)

vokse på noen / gro på noen, som i det vokser/gror på meg (it grows on me):
norsk: jeg begynne å like / venne meg til det, jeg liker bedre og bedre, jeg har fått (litt) sansen for det (etter hvert / smått om senn)

være med (be with)
norsk: være sammen med

være rundt noen (be around)
norsk: være sammen med

åpne opp om (open up about)
norsk: snakke ut om, fortelle åpent om, være ærlig om, åpne seg om

Frekvenslån

Et beslektet og overlappende fenomen er frekvenslån – det at ord og betydninger vi har fra før, blir vanligere på grunn av innflytelse fra andre språk, og ofte på bekostning av eksisterende synonymer.

Frekvenslån er særlig vanlig i nyere fagspråk (eksempler: lingvistisk for språklig, sosial for samfunnsmessig).

Norsk samvit/samvittighet kjem via dansk, som ei omsetjing av det latinske conscientia, som igjen er ei omsetjing av det greske syneidesis. også som man kjenner (seg) igjen (i)

sentimental verdi (sentimental value)
norsk: affeksjonsverdi

snakke, som i vi snakker det og det (we’re talking …), altså uten om
norsk: det handler om, det gjelder, det er tale om, vi snakker om

stoppe noen fra (stop somebody from)
norsk: hindre noen i å (f.eks.